Rusomsorg - «One size fits all»?

NRK Brennpunkt viste i vår et program som avslørte de store rusproblemene i Kongsvinger. Vi visste nok om dette fra før. Og vi vet at det er mange med rusproblemer i flere kommuner i Glåmdalsregionen.
Jeg stilte meg to spørsmål etter NRKs program:

1. Hvordan kan vi (samfunnet) hjelpe de som har fått problemer med rus?
2. Og hvordan kan vi unngå at flere får de samme problemene?

Dette er vanskelige spørsmål som ikke har noe enkelt fasitsvar.

Så leste jeg nylig en blogg av en ung kvinne som studerer ved NTNU i Trondheim. Hennes tanker ga meg ikke bare et, men flere svar. For det finnes ingen standardløsning som passer alle. For det første er vi mennesker forskjellige. Hvis vi får rusproblemer har det ulike årsaker. Og det er behov for å gi hver enkelt som har fått et rusproblem tilpasset hjelp.

Jeg kontaktet denne kvinnen i Trondheim og fikk tillatelse til å sitere fra hennes blogg:

«En rusomsorg som tar utgangspunkt i at one size fits all er dømt til å mislykkes. Alle er forskjellige og alle har ulike behov og ønsker. […] Det må ikke være behandlingen som skal stå i fokus, det må være det enkelte mennesket. 

Det må jobbes mer systematisk med rehabilitering enn hva det gjøres i dag. […] Men, man vil aldri klare å rehabilitere noen ut i fra et helseperspektiv alene. […] Mens noen skal rehabiliteres til det livet de engang hadde, er ikke dette tilfellet for alle. For noen så betyr det at man skal få et liv man aldri har hatt, og dette er krevende. Det er nødvendig med et dynamisk og mangfoldig tilbud som tar høyde for de behov og ønsker som enkeltmennesket måtte ha.

Ungdom har ikke de samme behovene som voksne, selv om de har, eller er i ferd med å utvikle et alvorlig rusproblem. […] Kvinner, og spesielt gravide kvinner, trenger et annet tilbud enn menn.

I NRKs reportasje ble det avdekket at de som jobber med å hjelpe rusmisbrukere ikke har nok ressurser. De gjør en god jobb, men de er rett og slett ikke mange nok. Det er behov for flere personer som jobber med rusomsorg, både i Kongsvinger og i de andre kommunene i Glåmdalen.

Rusproblemene stopper ikke ved kommunegrensa. Det er behov for et godt samarbeid mellom kommunene. Og hver kommune må sette av mer ressurser til rusomsorgen. Disse ressursene bør brukes både i kommunens eget rusarbeid, men også i samarbeid med frivillige organisasjoner. I et slikt felles samarbeid vil hjelpen bli mer tilpasset den enkelte rusmisbrukers behov.

Politikerne kan ikke lukke øynene for at folk har rusproblemer. Vi må gi den hjelp de trenger, og som alle mennesker fortjener. Hvis du gir din stemme til felleslisten KrF/V ved valget, stemmer du på politikere som vil satse på rusomsorg.

«One size fits nobody. Det er på tide at man får en forståelse for det, og handler deretter. »

Ole Tamlag, ordførerkandidat
KrF/V Sør-Odal