Vi trenger høytider

Da jeg var Åråsen søndag 9. mai begynte jeg å filosofere litt mens jeg ventet på at kampen skulle starte. Jeg har vært flere ganger på Åråsen de siste par årene. En utflyttet trønder som er ihuga RBK-fan, kan også ha glede av å se andre lag spille. Jeg har observert at selv om alle kamper er forskjellige, er det også noen faste rutinet. "Fugla" er på plass med sine kampsanger, familiene benker seg som regel i "hjemme"-svingen, bortelagets fans står i den motsatte svingen, og alle de andre er på hovedtribunen nedenfor VIP-losjene.

Alle kampene har sitt faste rituale. Litt show før kampen. Presentasjon av lagene, underholdning i pausen, valg av banens beste via SMS, og publikum som går 3-4 minutt før kampslutt for å komme først i bilkøen på vei hjem. Og mange av publikummerne er de samme hver gang. De har som fast rutine å gå på kamp på Åråsen.

Og det var nettopp denne rutinemessige tradisjonen som gjorde meg filosofisk. Vi mennesker har behov for tradisjoner som rammer inn livet vårt. Det gir oss mening og trygghet. Og noen av disse tradisjonene er årlige gjengangere, og er viktigere enn andre.

Mai er en måned tettpakket av tradisjoner og høytider. Vi feirer frigjøringen 8. mai, nasjonaldagen 17. mai og en rekke helligdager med rotfeste i kristendommen. Kristi himmelfartsdag, pinse og konfirmasjoner flere helger på rad. Slike høytider må vi ta vare på. De betyr mer i våre liv enn mange av oss er klar over.

Min oppfordring til alle er å la disse høytidsdagene bli noe annet enn de vanlige dagene. Disse dagene bør feires med glede, verdighet og høytid!